logo
logo
Søk i Blockwatne.no

Boliger gjennom 100 år

Hvordan bodde det norske folk for 100 år siden, og er du forberedt på å dele rom med naboen i fremtiden? Her tar vi deg gjennom høydepunktene for norsk arkitektur og boliger det siste århundre, og gir deg et innblikk i hva du kan forvente for boliger i fremtiden.

Bloch Watne hus Oslo 10.10.1977

DEN NORSKE BOLIGEN: Hvordan har den utviklet seg gjennom de siste 100 årene? Her ser du et Block Watne-hus fra 1973 i Oslo. Foto: Solvang Frits/Digitalmuseum.no

Har du noen gang tenkt over hvordan det norske folk bodde for 100 år siden? Nordmenn er godt over gjennomsnittet opptatt av hus og hjem, men forskjellene fra et hjem på 1920-tallet og frem til i dag er ganske store.

Mellomkrigstiden og 1920-tallet i Norge var preget av store forskjeller mellom fattig og rik.

De rike bygde seg gjerne store, flotte og herskapelige villaer, komplett med et pikeværelse til husholdersken utenfor. I de fattige områdene derimot, var gjerne mor, far og syv barn stuet inn på ett rom og kjøkken.

Mye har skjedd siden den gang, med både den norske boligen og norsk arkitektur. Her tar vi deg gjennom noen av høydepunktene de siste 100 årene.

1920-tallet og funksjonalismen

1920-tallet representerer en ganske så drastisk endring for norsk arkitektur og boligens utforming. Fra tidligere stilarter som nyklassisismen, sveitserstil, dragestil og jugendstilen, beveger vi oss inn mot en ny tid – funksjonalismen.

Bauhaus-skolen (1919-1933), en tysk høyskole for arkitektur og formgivning, hadde spesielt stor betydning for funksjonalismen i arkitekturen, og var en inspirasjonskilde for både skandinaviske og internasjonale arkitekter.

– Bygningen «Villa Stenersen» i Tuengen Allé 10C i Oslo ble tegnet av Arne Korsmo mellom 1937-1939, og regnes som en av de mest sentrale bygningene innen norsk funksjonalisme, forteller Mai Marcussen Yoon, arkitekt hos Block Watne.

Boliger gjennom 100 år

VILLA STENERSEN: Et av de mest sentrale byggene innen norsk funksjonalisme. Bygget ble tegnet av Arne Korsmo mellom 1937-1939. Foto: Tove Solbakken/Digitaltmuseum.no

Funksjonalismen var i sterk kontrast til tidligere stilarter.

Fra store utoverhengende saltak og rik utsmykning i sveitserstilen, ellipseformer og myke linjer i jugendstilen, til nyklassisismen som var hentet fra gresk/romersk arkitektur og kjennetegnet ved sine karakteristiske søyler (utgangspunktet for arkitekturen på Slottet, Oslo Børs og Universitetet i Oslo), var funksjonalismen strippet for dekor.

– Funksjonalismen handlet først og fremst om funksjonalitet, og arkitektene gikk bort fra unødvendig dekor på boligene. Fra store og flotte utsmykninger, ble boligene strippet for unødvendig pynt og flate tak ble mer utbredt. Nå fikk proporsjonene, volumene og de helhetlige formene på et hus lov til å spille hovedrollen for arkitekturen, forklarer Yoon.

I fokus var hvordan mennesker levde, og hvilke behov en bolig skulle dekke. Boligen skulle gjøre hverdagen enklere, og støtte opp under hvordan folk faktisk levde og brukte den.

– Mange syns det var forkastelig, med tanke på at en tok bort mye av det som gjorde et hus vakkert. Andre var enige i at et hus først og fremst er viktig for sin funksjon, og at dette nå kom tydeligere frem. Det kunne være vakkert i seg selv, og trengte ikke å være skjult under lagene av en bløtkake, forklarer hun.

Andre sentrale norske arkitekter for funksjonalismen var Lars Backer og Sverre Aasland. Lars Backer regnes for å være den første norske, funksjonalistiske arkitekten. Han tegnet Restaurant Skansen som stod ferdig i 1927, og Ekeberg-restauranten som stod ferdig i 1929.

Sverre Aasland tegnet sammen med Arne Korsmo, flere eneboliger i Oslo-området mellom 1928-1934.

En kjent, internasjonal skikkelse fra perioden er sveitsiske Charles-Edouard Jeanneret, best kjent under kunstnernavnet Le Corbusier, som står bak mange viktige bygg fra tidsepoken.

– Han skapte et fornyet fokus på byplanlegging med sine radikale og svært annerledes ideer der han videreførte prinsipper fra funksjonalismen og satte mennesket i fokus for arkitekturen. Han har blant annet tegnet forslag til byer som Sao Paulo, Rio de Janeiro, Montevideo, Genève, Antwerpen og Stockholm, forteller Yoon.

Korsmo, Arne

FUNKSJONALISME: Et annet bygg tegnet av Arne Korsmo for Grete Prytz Kittelsen på Vettakollen i Oslo. Bygget var ferdig bygget i 1954. Foto: Teigens Fotoatelier/Digitaltmuseum.no

The Case Study Houses

Funksjonalismen fortsatte å prege norsk og internasjonal arkitektur de neste tiårene, og ble også sentralt i etterkrigstiden.

– «The Case Study Houses» i USA, var et eksperiment som har lagt mye av grunnlaget for den gode arkitekturen vi fremdeles har i dag, forteller Yoon.

«The Case Study Houses» var et eksperiment som ble startet opp i Los Angeles i 1945. Hensikten med eksperimentet var å designe rimelige og funksjonelle modellboliger for millioner av tilbakevendende soldater etter andre verdenskrig.

Prosjektet ble sponset av interiørmagasinet Arts & Architecture Magazine, som fikk med seg en rekke anerkjente arkitekter, som Richard Joseph Neutra, Raphael S. Soriano, Eero Saarinen, Charles og Ray Eames, Richard Joseph Neutra og Craig Ellwood.

Dette var arkitekter som i stor grad hentet inspirasjon fra funksjonalismen, og retningen fra Bauhaus-skolen. Arkitektene designet til sammen 36 rimelige og funksjonelle boliger.

– Dette var ikke overdådige hus, men boliger med fokus på mennesket som skal bo, og funksjonalitet i dagliglivet. Det hang sammen med tiden, der fokuset var å bygge raskere, enklere og billigere, og på den måten kunne bygge nok boliger til folket, sier Yoon.

Prosjektet bidro til en sentral endring for hvordan folk bodde, og har senere vært til stor inspirasjon for arkitekter verden over.

– Ved å se nærmere på hva som egentlig fungerer, og hva som ikke fungerer i et hjem, ble det en naturlig utvikling der mennesker fikk bedre plass i boligen. Dette er kriterier som også er sentrale i dag, forklarer arkitekten.

50- og 60-tallet - drabantbyene

50-tallet og 60-tallet var starten på en ny endring for hvordan folk bodde i Norge, og spesielt i Oslo. Dette var begynnelsen på utbyggingen av de store blokk-områdene i øst, og Oslo fikk som kjent drabantbyene.

– Utbyggingen av blokker skulle bidra til et nytt liv for mange, men det hele ble veldig massivt, og fremdeles er det delte meninger om dette var et høydepunkt i norsk arkitekturhistorie, forteller Yoon.

Utbyggingen av blokker begynte også på samme tid i Bergen og Trondheim, men ble aldri så massivt som i Oslo. Fra 1949 til 1979 økte antallet innbyggere i Groruddalen og Østensjøbyen fra 40.000 til 195.000 – flere innbyggere enn i hele Bergen på den tiden.

På samme tid utviklet det seg en annen tendens for boligbygging i utkanten av Oslo og Bærum – atriumhusene.

Bloch Watne hus Oslo 10.10.1977
Ferdighus var en drøm for mange på 70-tallet. Her ser du et Block Watne-hus i Oslo-området avbildet i 1977. Foto: Solvang Frits/Digitaltmuseum.no
Block Watnehus Skien 10/10/77
Også terrasseleiligheter vokste seg stort på 70-tallet. Her ser du terrasseleiligheter bygget av Block Watne i Skien og avbildet i 1977. Foto: Solvang Frits/Digitaltmuseum.no

70-tallets arkitektur var imidlertid også preget av tidens tendenser, sosialisme, Wam og Vennerød og felleskap, som også avspeilet seg i hvordan folket levde.

– Boligkollektiv var populært og det ble blant annet bygget og planlagt en del boligområder med felles tun og fellesrom til bruk for selskap og felles middager. Disse områdene er meget populære i dag også, forklarer arkitekten.

På 80-tallet gikk trendene for den norske boligene mot det mer overdådige. Barokkstilen kom tilbake i trendbildet og det samme gjorde herregårdsstilen, med søyler og ark over hovedinngangen, rutede vinduer og den landlige stilen.

– Dette ser vi også på boligene til Block Watne for perioden. Generelt har Block Watne hatt godt grep om trendene i markedet og hva kundene ønsket seg. Noen av de tradisjonelle boligene de har bygget, har jevnt over vært populære i lang tid, sier Yoon.

I dag er dette med kataloghus over for Block Watne sin del, men det er åpnet opp et nytt kapittel for å bygge hus på egen tomt med Fluks.

– Med Fluks bygges husene med moduler, som gir desto større muligheter for å være med å skape noe som er ditt eget. En kunde i dag ønsker gjerne å kjøpe noe som allerede er bygget, eller de har en tomt og en drøm, og da ønsker de gjerne større fleksibilitet enn det du kan få fra en huskatalog. Og det er her modulene kommer inn, som teoretisk sett lar deg designe noe selv, forteller hun.

Boliger gjennom 100 år

FLUKS: Block Watne Fluks er et nytt konsept for eneboliger, der du i større grad kan være med å skape ditt eget hjem med arkitekttegnede moduler. Foto: Block Watne Fluks

Boliger i fremtiden

Det er mye som har skjedd med den norske boligen over 100 år. Hver av periodene og høydepunktene trukket frem av arkitekt, Mai Marcussen Yoon, har likevel kjennetegn som i stor grad er gjeldende for arkitekturen vi ser i Norge i 2020.

Men hvordan kommer boligene for fremtiden til å se ut?

– For menneskets trivsel og ikke minst for miljøet, så må vi tenke annerledes. Jeg tror derfor de neste 20 årene vil være preget av 70-tallets idealisme, i hvert fall i byene. Vi vil se større fokus på å dele, fremfor at alt skal være så privat, forteller hun.

Stikkord som står sterkt er fleksibilitet og mobilitet. Skilsmisseleiligheter er allerede et begrep som er godt innarbeidet i Norge, og som går på nettopp dette. Boligene for fremtiden vil i større grad kunne tilpasses våre behov på de ulike stadiene i livet, og her er delingsøkonomi sentralt.

– Ikke alle har en leilighet som er stor nok til å ha hele klassen på bursdagsselskap. For utviklingen av fremtidens boligblokker tror jeg folket i større grad vil ønske seg et fellesrom, et felles kjøkken, felles vaskerom eller en felles leilighet du kan skrive deg opp på hvis bestemor og bestefar kommer på besøk i helgen, sier Yoon.

– Og det vil ikke være noe som oppfattes som kjipt og kjedelig, men derimot som en ekstra kvalitet og gode. Vi er mer ensomme i dag en noen gang og mer gjennomtenkte fellesarealer vil styrke både felleskapet og det sosiale, og forebygge ensomhet. Med et slikt felleskap kan du faktisk møte naboen og ta en kopp kaffe mens du tar klesvasken.

Hun forklarer at dette er tanker som er blitt tenkt før, og da spesielt i etterkrigstiden, men som igjen forsvant da Norge fant olje, og alle ville ha sitt eget.

– Vi har alle godt av å møte mennesker i ulike aldre og på ulike tidspunkt i livet, enten du er ung og nettopp har flyttet til en ny by, eller du er eldre, pensjonert og barna har flyttet hjemmefra. Vi har alle godt av interaksjon med menneskene rundt oss, og det kan arkitektur begrense eller hjelpe til med, avslutter hun.

 

Av: Tone Engen Ruud/Chili Publications

Q N
Meld meg på nyhetsbrev
Q
Takk for din påmelding!